torsdag 11. august 2016

Nytt på biblioteket


I sommer har det blitt gjort et spennende innkjøp på biblioteket. Vi har skaffet oss 3D-printer! Med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB har vi kjøpt en Ultimaker 2+: en tøff, liten sak som vi gleder oss til å dele med dere!

3D-printere har eksistert i mange år allerede, men nå har teknologien blitt billigere, bedre og mer tilgjengelig. Vi ønsker at alle skal ha tilgang til den nyeste teknologien, og etter hvert vil det bli mulig for lånere ved biblioteket å printe ut sine egne filer!



Hva er 3D-printing?
En 3D-printer bruker et materiale til å lagvis bygge opp en modell.  For å kunne produsere en slik 3D-modell, må man ha et dataprogram som kan lage maler i et bestemt filformat. På nettet ligger det tusenvis av maler allerede tilgjengelig, og det finnes programmer der du kan lage din egen modell helt fra bunnen av.

Mulighetene er mange med 3D-printing. I dag brukes teknologien for eksempel innen arkitektur, produktutvikling og industridesign. Teknologien er kanskje ikke en god erstatter for det som skal masseproduseres, men der spesialtilpasning er nødvendig er det enorme muligheter. Det er rett og slett bare fantasien som setter grenser!




Inspirasjon og utvikling
Vi ønsker at dette innkjøpet skal være til glede for alle som stikker innom biblioteket, og at det vil inspirere til kreativitet og skapelse.

Vi holder fremdeles på å gjøre oss kjent med Ultimaker 2+ og alt som følger med den. Hva er det som funker, og hva er det som funker i litt mindre grad. Eller i det hele tatt. Det er dette vi vil videreformidle til dere: det handler om å lære seg hvordan ting fungerer og hva man skal bruke det til.

Til nå har vi blant anna printa ut 10 Pokémon-figurer, og torsdag 18. august blir det analog Pokémon-jakt inne på biblioteket for alle fra 1. til 10. klasse!



Vi gleder oss til å høre om alle deres ideer og å se deres egenproduserte 3D-modeller i nær framtid!



-Hege-


(Forresten, 3D-printa pizza? Det finnes!

)

fredag 29. april 2016

Portalen til samfunnet

Denne uka var det Flerkulturelt bibliotekmøte på Nasjonalbiblioteket, med tema Integrering 2.0 – fra flyktning til borger. Rekordoppmøte av bibliotekansatte tyder på at bibliotek og integrering er høyaktuelt!




Blant flere spennende innlegg, pekte en brukerundersøkelse fra Stockholm seg særlig ut. Vi har lyst til å referere fra presentasjonen til Margaretha Lindh, leder ved Internationella biblioteket i Stockholm, nettopp fordi denne brukerundersøkelsen så presist setter ord på den integreringsprosessen som skjer også på relativt vesle Østre Toten folkebibliotek.

Undersøkelsen baserer seg på kvalitative intervjuer med både flerspråklige brukere og bibliotekarer i svenske biblioteker.

Hvorfor velger asylsøkere og flerspråklige brukere biblioteket i så stor grad?

Biblioteket er et sted som tilbyr hvile og ro. Det er et sted uten krav og med god atmosfære. Biblioteket representerer i tillegg tidsfordriv og en slags fritidssyssel i en tilværelse preget av venting og dårlig økonomi. Møte med andre mennesker og samtale med andre mennesker finner man på biblioteket, om enn ikke alltid med andre brukere, så kanskje gjennom et hei og en høflighetsfrase med de bibliotekansatte. Språkutvikling, litteraturlån (særlig førerkortopplæringslitteratur) og tilgang til internett og data legges også til listen over hvorfor biblioteket brukes. Sist, men ikke minst, er biblioteket et av få steder hvor man får hjelp til praktiske nødvendigheter. Oversetting av brev, tyding av til dels kompliserte skjemaer, rask opplæring på nettbank, kopiering og skanning av viktige dokumenter, får man hjelp til på biblioteket.

Hva mener asylsøkere og flerspråklige brukere at biblioteket kan hjelpe til med?

Det er et gjennomgående stort ønske om hjelp til språkutvikling og språktrening – ofte – helst hver dag! Det er også et ønske om at biblioteket kan hjelpe til med samfunnsinformasjon, både gjennom oversettelse, infomøter og hjelp med byråkratiske prosesser.

Hvilke behov ser asylsøkerne ikke at biblioteket kan hjelpe til med?

Foruten å finne jobb og bolig, tenker brukerne at biblioteket ikke så lett kan hjelpe til med å lette på den følelsesmessig vanskelige livssituasjonen de befinner seg i. Behovet for å snakke med noen, og fortelle om både gode og vonde sider ved hverdagen er stort. Kunne man likevel ha sett for seg at biblioteket kan være et møtested der det innenfor noen rammer også kan være rom for å lufte innestengte tanker og følelser? Kunne biblioteket ha vært et møtested mellom frivillige, pensjonerte psykologer og mennesker i vanskelige situasjoner? Kunne biblioteket ha vært et sted som formidler frivillig, juridisk hjelp?

Bibliotekarenes syn på arbeidet med integrering i biblioteket ble også presentert. Den gjennomgående tanken hos bibliotekarene var at arbeidet med asylsøkere og flerspråklige brukere var spennende og givende, men også komplisert og til tider tungt. Arrangementer og spesialtiltak krever mye tid og administrasjon. Følelsen av å ikke strekke til gjør seg gjeldende, sammen med ønsket om å gjøre mer.

Hvis bibliotekarene fikk velge?

Bibliotekarene ville gjerne hatt kompetanseheving på asylprosessen og asylsøkernes hverdag. De ville også gjerne ha tilbudt mer språktrening, og hatt tilgjengelig oversatt materiale og samfunnsinfo på flere språk. Mer flerspråklige personale på biblioteket ville dessuten, ifølge denne undersøkelsen, ha vært svært positiv.

 

Her på Østre Toten folkebibliotek slutter vi oss til flere av tankene til de svenske bibliotekarene. Vi gjør en del, føler vi mangler kunnskaper om gruppa, og skulle gjerne hatt tid til å gjøre enda mer. Vi støtter oss ofte på hjelp fra frivillige, som gjerne vil gjøre en innsats. Vår oppfordring til totningene er dermed som følger; har du lyst til å gjøre en frivillig innsats for Totens nye beboere og brenner inne med ideer om hva som kan gjøres? Ta kontakt med oss på biblioteket, så ser vi hva vi kan finne på!
 
Inger-Marit

torsdag 28. januar 2016

Tenke nytt og tenke etter


- Normal in libraryland is pretty darn awesome, sa bibliotekhelten Scott Bonner under åpningsdagen av bibliotekfestivalen Granitol, på Gjøvik i går.

 
 

Det var likevel ikke en rendyrket selvforherligelse av bibliotekverdenen og bibliotekansatte som preget den aller første dagen av den aller første bibliotekfestivalen. Laubærene, som det er fort gjort å duppe av på, var lagt igjen på magasinet, og fokus var stilt inn på bibliotekenes behov for å tenke innovativt, bevege seg utafor boksen, sikte høgt og gønne på.
Skikkelig nytt
Særlig kunne professor i innovasjon, og NTNUs mest populære foreleser, Sjur Dagestad, innledningsvis bidra med et par velrettede spark i retning bibliotekfolket.
- Si at vi tenker omtrent 10% skikkelig nytt, 20% nytt og bruker 70% av kapasiteten til videreutvikling. Dere roter for mye rundt nede i den 70-prosenten, sa Dagestad, som utfordret en god samling av bibliotek-Norge til å tenke mer ”skikkelig nytt” og velge bort de ufruktbare gjøremålene som i hovedsak stjeler tid fra ordentlig innovasjon.

Kunnskapsentusiasme
Mona Myrland, leder hos nabo’n vår, Fyrverkeriet bibliotek, var inne på det samme, og framholdt verdien av å bli flinkere på ”stjæling” fra de som er flinkest til å tenke skikkelig nytt. Hva gjør de aller flinkeste? Hva får de til, som et bibliotek med 3,9 ansatte kan adoptere tanken rundt? Hun la samtidig vekt på at der bibliotekene er enere på å fremme leseentusiasme, kan vi bli enda mer fokusert på å booste kunnskapsentusiasme.
 
- Bare vær bibliotekar
Der de fleste foredragsholderne tente gnister og vekket lysta til å tenke nytt, var det likevel bibliotekhelten fra Ferguson i Missouri, som aller best nådde lengst inn i bibliotekhjertene med sin historie. Scott Bonner var den nytilsatte biblioteksjefen ved Ferguson Municipal Public Library (et bibliotek omtrent på størrelse med Østre Toten folkebibliotek), som høsten 2014 befant seg midt i et samfunn preget av raseri og voldsomme opptøyer, etter at 18 år gamle Michael Brown ble skutt og drept av politimannen Darren Wilson i august 2014. Mens skoler, arbeidsplasser og andre møteplasser stengte i den uoversiktlige situasjonen, besluttet biblioteksjef Bonner at biblioteket skulle være oppe. De neste ukene ble biblioteket brukt både som skole ledet av frivillige lærere, base for frivillig hjelpearbeid, midlertidig arbeidsplass for bedrifter som hadde fått lokalene ødelagt, kulturarena for byens innbyggere og et nøytralt sted for en ellers polarisert befolkning.
Nøytralt bibliotek?
- Når du opplever krise, bare vær bibliotekar som før, sa Scott Bonner, og mente med dette at bibliotekenes mandat om å være nøytrale, inkluderende arenaer – åpne for alle mennesker – er dets aller viktigste styrke.

Er det forresten helt politisk nøytralt å være en institusjon der alle mennesker, uavhengig av religion, sosial status, kultur og farge, ønskes velkommen, og der inkludering er et ledende stikkord?
- Everything is political, slo Bonner fast.

Scott Bonners anmodning om å holde fast ved bibliotekets grunnverdier i krisetid, var et fint innspill til vår egen bibliotekhverdag, der inkludering og åpne dører er viktigere enn noen gang.
Festivalfølelse for bibliotekfolk
Artige pauseinnslag, festivalboder, plenty med mat og drikke og ei generelt god tone kompletterte festivalfølelsen i et program som fortsetter torsdag og fredag. Ei ny pulje ansatte fra Østre Toten folkebibliotek deltar på torsdagens program. Tusen takk til arrangørene for et inspirerende festivalprogram, og for en lettbeint og morsom festivalsetting.

P.S.
Et lite tankeeksperiment til slutt - inspirert av innovatør Dagestad; gitt at du kunne blåse i alt av økonomiske rammer, fysiske begrensninger og etablerte sannheter om biblioteket – hva ønsker du deg av Østre Toten folkebibliotek i framtida? Hva savner du? Hva ville gjort bibliotektilbudet optimalt for deg?

 

-Inger-Marit-

torsdag 7. januar 2016

Same procedure as last year?

Ikke helt, Miss Sophie. Noe vil nok forbli det samme, men vi gleder oss til å ta fatt på det flunka nye året med nykvessa fargestifter og noenlunde nullstilte hoder. Bak oss ligger et velbrukt, innholdsrikt, tidvis litt hektisk år, som det er morsomt å kikke tilbake på.

2015 ble året da unga kunne møte både Karius og Baktus, Pippi-artistene i Pilutta Dei, pirater fra Piratbukta, den ufyselige Snødronningen og forfatterne Reidar Kjelsen og Janne Aasebø på biblioteket. De kunne delta på boklabyrinter, se massevis av filmer, følge med på adventskalenderen og kle seg ut. Skolestarterne fikk være med på BOKlek med bøkene til Anna Fiske, mens barnehagebarna har fått høre både en prest, en pilot, en politimann, en brannmann og en lege/sanger lese høyt for dem, og fortelle om jobben sin.

Høytlesinga blir ekstra spennende når det er en ekte brannmann som gjør det.
 
Barnebibliotekar Ingunn aka Pippi Langstrømpe har ikke akkurat ligget på latsida i året som har gått :)
 
Det kanskje aller kuleste som skjedde for unga dette året var lesekonkurransen Læs mæ øss, som gikk gjennom sommerferien. Med fargerike armbånd som belønning og et glassrør fullt av ping-pong-baller gikk unga virkelig "barn-av-huse" for å låne og lese bøker denne sommeren. 270 barn fra Østre Toten deltok, og hele 5300 bøker ble lest!!

Storlesere med mange armbånd.
 
Forfatter og illustratør Reidar Kjelsen holdt et ellevilt show for deltakerne.

For de voksne har det også vært mulig å få med et godt knippe arrangementer i året som har gått. Oddgeir Bruaset stakk innom med bilder og historier som varmet og forundret. Varmet gjorde også Akevittens festaften - en hederskveld for det tradisjonstunge brennevinet med sterke røtter i vårt nærområde. Vi har hatt skumringstime, boklanseringer, fiskekveld, vi har vært hekta på slekta, vært nevenyttige på håndarbeidskvelder og quiz'et i flere omganger. På tampen av året viet vi ei hel "viku" til den fantastiske råvaren ULL, med foredrag, demonstrasjoner og verksteder.
 

Oddgeir Bruaset med varme historier

Akevittens festaften la igjen en søtlig odør mellom bokhyllene våre...
 
Ullviku

Foran årets kommunevalg presenterte vi de politiske kandidatene i flere runder, både gjennom en partilederdebatt og en ordførerduell. Og på den vesle scena vår opplevde vi et par magiske kvelder i året som gikk. Ikke bare lærte vi at enkel setting fri for jåleri og staffasje kombinert med behagelig ro gir noe i seg selv, vi lærte også at samtale mellom to mennesker - tilsynelatende ulike og kontrastfylte - kan bli noe virkelig fint.

Valgkampåpning
 
Samtale mellom Jon Harald Gjesdal og Torstein Lerhol. Håvard Lund som samtalegeneral.
 
Skolebibliotekaren vår, Torill, har langt fra vært arbeidsledig dette året heller. Inn- og utlevering av skolebøker, samt oppfølging av bokutlånet er tidkrevende og krever god struktur. I tillegg har hun hatt bibliotekopplæring for alle VG1-elever, forelest i klassene om studieteknikk og arbeidsvaner. Et kontinuerlig samarbeid med lærerne, og oppdatering av blogg for elevene på Lena-Valle videregående skole, har hørt med til arbeidsoppgavene.

Av mer faste tilbud har vi også i år hatt ukentlige språktreninger, gjennomført av formidable frivillige, som vi setter stor pris på. Leseombud-armeen vår har lest på institusjoner og treff. Og vi har kurset nye grupper med ferske databrukere.

Språktrening

Bokformidling har vært et viktig punkt på programmet også i 2015. Nytt av året er at vi har "Litterær stund" den siste tirsdagen hver måned her på biblioteket. Da plukker et par av oss ansatte ut noen godbiter fra bokhyllene og forteller om dem. 90 ungdommer i 8. trinn på Skreia ungdomsskole har også fått presentert bøker. Prosjektet "Den vil jeg lese" har blitt gjennomført med Kolbu og Vilberg skole. Masse bokprat, besøk på biblioteket og egen bokprat for lærerne har gjort Den vil jeg lese til et solid formidlingsprosjekt.

2015 var Friluftslivets år. Vi tok det hele relativt bokstavelig, og fant ut at god litteratur godt kan kombineres med friluftslivet. Mikrobiblioteker på Tjuvåskampen og Hekshusstranda, med høytidelige åpninger, viste seg (heldigvis) å være et tilbud som folk satte pris på.

Godt oppmøte på åpningen av mikrobiblioteket på Tjuvåskampen.
 
 


Til sist vil vi trekke fram at 2015 ble året da lånerne våre rørte oss flere ganger. Vi har sett en medmenneskelighet og vilje til å dele, som vi setter høyt blant minnene fra 2015. Gjennom to strikkedugnader har vi sendt kassevis med "strikkekuvøser" til premature barn i Tanzania, og levert posevis med varmt vinterstrikk til flyktninger i nærområdet vårt. På tampen av året opplevde vi et realt gaveskred da vi satte opp "Deletreet", med mulighet til å gi bort pakker til deltakerne på alternativ jul på Bygdestua og til barn på Toten mottak. Vi ble målløse, ganske rørte og veldig glad i dere! Tusen takk til våre lånere og besøkende for et flott 2015!

Varme klær til premature i Tanzania.

Gaveskred under Deletreet

Hva skjer i året som kommer? Følg oss på hjemmesida, Facebook og Instagram, men viktigst av alt: stikk innom oss! Dere er hjertelig velkomne!

- Inger-Marit -

















onsdag 4. november 2015

Bøkene har kommet hjem!

I går kom siste ladning med mikrobibliotekbøker hjem til moderbiblioteket - i en hardpakket tursekk - strake vegen fra Tjuvåskampen. Dermed må mikrobiblioteksesongen anses som avsluttet. I hvert fall i denne omgang. Etter tilbakemeldingene å dømme tyder nemlig det aller meste på at det blir mikrobibliotek i 2016 også!



Gjestebøkene er herved finlest, og makan til hyggelig lesning! Gjennom sommeren og høsten har vi fått tilsendt videosnutter av diktopplesning, sett bilder på Instagram, fått en haug med tomler opp og i hele tatt fått inntrykk av at kombinasjonen Toten-natur og leselyst slettes ikke var av det utenkelige slaget.

Bøkene har det blitt fart pent med, og overraskende få har blitt med i tursekken hjem. Faktisk har vi på Hekshus til og med fått noen tilskudd til samlinga. En tysk roman, "Italiensk för nybörjare" og en fotogragrafibok fra Tønsbergdistriktet har tatt plass blant det eksklusive utvalget. Vi ønsker dem alle velkomne!

Ønsker har også kommet inn. På Hekshus ønskes det flere barnebøker. På Tjuvåskampen ønsker man seg noe å lese på engelsk, boka om Zlatan og myggolje. Vi noterer oss alt sammen bak øret, og tar det med oss til neste år :)

Vi avslutter med dette diktet fra gjesteboka:

"Et bibliotek på en top
- kaffen i en kop!
Måske en lille kage
før turen tilbage!"

Velkommen tilbake til mikrobibliotekene i 2016!

- Inger-Marit -

lørdag 3. oktober 2015

Lørdag på biblioteket...

...er ikke helt som alle andre dager på biblioteket. Vi observerer senkede skuldre, litt grundigere gjennomgang av dagens aviser, tid til å ta en kaffekopp og større velvilje for at barna skal få kle seg ut i formiddagens fjerde kostyme.
Vi kjenner det vi som jobber her også - vi som nettopp denne dagen har hatt goood tid til å sove ut, spise en lengre frokost og stille på jobb nærmest blottet for morragrums.

Biblioteket kommer til å ha lørdagsåpent hver lørdag fram til april (11.00 - 14.00), og vi anbefaler deg å stikke innom og kjenne litt på lørdagsstemningen. Den ække så verst!


På lørdagsprogrammet har vi mye spennende utover høsten: Pippi-forestilling neste lørdag, filmer for barn, Cinemateket for voksne og ellers litt ekstra tid til å ta en hyggelig lørdagsprat. Ta en kikk på kalenderen på vår hjemmeside.


Vi håper du vil legge inn et lørdagsbesøk eller flere på biblioteket denne høsten! Velkommen skal du være!


- Hege og Inger-Marit -

fredag 28. august 2015

Mikrolitteratur på "snæpp og insta"!

Mikrolitteraturen er slagferdig og effektiv. Den somler ikke!
Derfor skal heller ikke jeg somle i dette blogginnlegget. Jeg skal derimot slå et slag for disse ordfattige, men meningsrike småsnuttene. De kan slumpe til å berike en litt for travel hverdag med et kort avbrekk av noe som gir påfyll.

Hvordan finner du mikrolitteraturen? Stikk innom Instagram og følg @seksordsnoveller, @renpoesi eller @bokpoesi. Plutselig får du flere gode forslag.

På SnapChat? Du kan jo for eksempel legge til @Gardspoesi, og få tilsendt halvannet minutter lange diktsamlinger. Nyt!
Seksordsnovelle fra @seksordsnoveller på Instagram

Seksordsnovelle fra @seksordsnoveller på Instagram
 

Ikke noe for deg? Papirbøkene med hundrevis av ord, en forside, en bakside, boklukt og boklyd finnes fortsatt i hopetall hos oss på biblioteket!

God helg!


-Inger-Marit-